juli 2012

Sir Ian McKellen and the Life of a Wizard

For en liten stund siden, eller faktisk en god stund siden nå da (jeg begynte og skrive dette for lenge siden), satte jeg og noen venner (Maddie, Kyla, Eric og en av hans flatmates) oss i bilen og rettet nesa mot Wanaka og Ian McKellen. For de som ikke allerede vet det er Ian McKellen, eller Sir Ian McKellen som han så godt heter, en utrolig dyktig og populær britisk skuespiller. Du har kanskje sett han som Magneto i X-Men-serien. Ikke? Hva med som Gandalf i the Lord of the Rings da? Samtlige har vel sett triologien, og vet godt hvem trollmannen er. Jeg har da vært så heldig og truffet han i person. Og det var helt magisk. Faktisk. Jeg tuller ikke. Så vi dro da til Wanaka som er omtrent 4 timer unna Dunedin. Ikke langt for å komme i snakk med selveste trollmannen vet du. Vi var rimelig stoked for å si det sånn, spesielt Maddie. Hu er jo desidert den som er størst fan av the LOTR. Det er vel første gang å ha maur i rompa har fått en bokstavelig betydning for å si det sånn.

 

Da vi endelig kom inn i lokalet, fant vi plassene våre og ventet på helten. Etter altfor lenge etter min smak dempes endelig lysene, og showet begynner. Lysene ble først skrudd helt av. Så hører vi bare trollmannen selv snakke. Ikke bare snakke. Han siterte Ringenes Herre der Gandalf kjemper mot den djevelfiguren (hva nå den heter). ?You shall not pass? er en vell kjent replikk fra McKellen, så det var utrolig gøy å være vitne til. Å se han live var altså helt utrolig. Og det var ikke en typisk teaterforestilling heller. Det hele dreide seg om at Ian snakket med publikum slik at folk fikk stille diverse spørsmål de hadde og så ble det litt skuespill innimellom det hele. Det var altså helt fantastisk. Ingenting kommer noen gang til å slå den følelsen jeg hadde da jeg så han opptre tre meter fra meg. Og det at han var helt åpen om seg selv og fortalte personlige historier til oss gjorde det hele så utrolig mye bedre enn jeg noen gang hadde håpet på.

 

 


Jaja, på siden igjen. Shittdau.

 

Jeg vet ikke helt hva mer jeg skal skrive om forestillingen. Den var helt fantastisk, men det er noe som må oppleves. Det kan ikke riktig beskrives. Vi fikk også bilde med han, som de fleste nok har sett på Facebook allerede, og autografen hans. Jeg har da min i Hobbit-boka mi, selvfølgelig. Skal man gjøre det, så skal man gjøre det ordentlig, right?

 

 


Meg og superhelten da. Facebook profile picture for ever liksom.

 

Vi var alle fortsatt rimelig stoked ?on our way back to Dunedin,? som da er en selvfølge etter å ha møtt ?the man of 2012.? Vi hadde en morsom biltur hjemover, og det var en hyggelig siste tur med flere av mine venner fra New Zealand. Oh, how I love the land down under.

hits