The Catlins and the Southernmost McDonald's in the World.

Det er en stund siden dette skjedde, men jeg har hatt utrolig mye å gjøre den siste tiden så har ikke rukket å blogge. Men uansett, dette er da altså om da jeg dro til the Catlins og fikk besøk av Katie, en venninne fra California.

 

Vel, helga begynte på fredag, som alltid. Siden jeg skulle få besøk satt jeg oppe til langt på natt på fredag og gjorde lekser. Jeg måtte nemlig bli ferdig med en stil som skulle inn mandag morning. Og ja, jeg ble ferdig. Og tro det eller ei, det ble en god karakter også. Hvem visste at jeg skriver mine beste stiler midt på natta. Hmm, det er ikke bra. Uansett, jeg ble ferdig og gikk rett til sengs for så å hente leiebilen lørdag morning med Tim og kjøre til flyplassen for å hente Katie og hennes venninne Gabi. Koselig å se henne igjen. Deretter var det rett ut på veien igjen for å dra til Invercargill, den sørligste byen i New Zealand. I bilen min var jeg, Katie, Gabi, min herlige kjemi-studybuddy Nick og hans ?flattie? (de bor i leilighet sammen) Heather. Siden bilen til Nick bare hadde to seter, endte jeg opp på gulvet, hehe. Det var faktisk ganske komfortabelt, tro det eller ei. Ja, det ble litt hardt etter hvert, men etter jeg fikk noen soveposer å sitte på gikk det helt supert. I den andre bilen var Tim, Patrick, Kyla og Becca. Flesteparten av oss, alle unntatt Tim og Becca, skulle på ridetur i the Catlins. Herlig! Gledet meg som en liten unge. Katie hadde litt problemer da siden hu er redd for hester, men hu ble med og det gikk helt supert. Jeg redd på Debbie, og hu var virkelig en herlig og hardtarbeidende hest altså. Vi knyttet ikke sterke bånd med en gang, hu var ikke interessert, men da vi var ferdige var vi perlevenner. Debbie var skikkelig treig i nedoverbakker, og jeg var alltid den siste til å komme ned, MEN. I oppover bakker var hu den sprekeste og villeste hesten, og vi føyk opp uten like. Hu likte virkelig å løpe, noe som passet meg helt perfekt. Har virkelig savna det å ri, så det å ha fått sjansen til å gjøre det så mye på bare ei uke var jo helt fantastisk. Det var spesielt én bakke jeg aldri kommer til å glemme. Vi hadde fått ganske ?frie tøyler,? spesielt siden vi var ganske erfarne på hesteryggen. Så vi kunne gjøre litt som vi ville så lenge vi ikke var langt unna resten av flokken. Vi så en helt perfekt bakke, Kyla og jeg. Og hesten min klarte ikke stå stille. Så jeg strammet tøylene litt og satte i gang. Og deretter for vi. Og opp det gikk. Skikkelig bratt bakke også, men Debbie ville ikke gi seg. Vi var vel så å si oppe i gallopp også, og det er ganske imponerende hvis dere hadde sett bakken vi for opp altså. Det var helt fantastisk, herlig, og utrolig gøy. Har ikke følt meg så fri og levende på lenge (eller siden jeg hoppa i strikk kanskje).  Kyla og hennes hest satte jo selvfølgelig i gang etter meg da vi for av sted. Vi begge synes det var det beste som hadde skjedd på lenge. Det var bare helt fantastisk. Klarer ikke å forklare det, hehe. Men den følelsen altså. Jaja, nok om det. Jeg ville derfor ikke at turen skulle ende. Ever. Men den gjorde da det. Da vi kom tilbake møtte vi opp med Tim og Becca igjen og satte oss i bilen med nesa sørover. Deretter møtte vi opp med dem i Invercargill på McDonald?s. Jeg er ikke spesielt fan av Mc?ern, men når det kommer til den sørligste i verden, så må den jo bare prøves ut. Misunnelig Nora? I think yes, mohahahha. Anyway, det var godt med mat som var billig og god kakao. Nam. Deretter dro vi til hostellet vårt. O?boy, det er en historie for seg selv.

 


Litt uklart, men det var tross alt på hesteryggen.


Herlige Catlins. Det var kjempe vakkert der (selvom det var farmland, basically)

 

Okei, så vi kom til hostellet litt sent den kvelden. De andre hadde allerede sjekket inn, så det var jo greit. Vi ble møtt av et lite hus gjort om til et hostell. Det så ut som en storsamler bodde der, hvertfall på utsiden. Det var litt merkelig. Men man skal aldri dømme ting bare ved å ha sett utsiden, og siden det bare skulle være ei natt, hvor ille kunne det være? Åh, vi skulle bare visst. Først og fremst, det var bare middelaldrige menn som var der. Og eieren av hostellet endte opp med å gå ut sammen med de som bodde der, siden de var like gamle. Litt rart i grunn, når man driver hostell. Vi fant også ut at to av disse mennene skulle også sove på rommet vårt. Litt ekkelt. Utover kvelden var flesteparten av oss i stua og var sosiale med hverandre (untatt Katie og Gabi, noe jeg syns var litt rart siden de nettopp hadde kommet til NZ og til meg og da syns jeg de burde ha sosialisert seg med oss. Men men, folk er forskjellige).  Jeg hadde det faktisk veldig hyggelig jeg sammen med vennene mine den kvelden. Selv om det ble verre, hehe. Etter hvert kom Katie og Gabi ut og sa at de hadde bestemt seg for å gå til noen venner av dem som bodde på et hostell nede i gata. Jaja, sånn kan det gå. Det var vel på grunn av de ekle mennene. Turen endte ikke opp helt slik jeg hadde trodd med andre ord. Uansett, etter hvert kom også Heather ut av rommet. Hu hadde ligget der og sovi da plutselig en av mennene som skulle sove der braste inn og skrudde på lyset og begynte og banne skikkelig høyt. Ekkel situasjon ja. Heather trodde jo at Katie og Gabi var der også, mens i realiteten hadde hu vært helt alene i rommet med han, noe som gjør situasjonen ekstra ille. Æsj. Så jeg og Heather bytta rom med Patrick og Tim som bare delte rom med en annen mann, og han var helt stille og ikke noe problem i det hele tatt. Så da løste det seg hvertfall. Det var bra. Men det er mer.

 

Litt utpå kvelden kommer plutselig eieren av hostellet og  spurte Nick om han hadde sett/tatt en svart liten boks av han. Han kunne nemlig ikke finne den noe sted og sist han hadde sett den hadde Nick vært der. Nick hadde jo selvfølgelig ikke gjort det, så redelig som han er. Men det var ikke nok med det. Eieren kom tilbake X antall ganger og spurte om og om igjen om han hadde tatt den. Han beskylte rett og slett Nick for det, og han spurte ingen av oss andre. Skikkelig dårlig gjort. Han fant endelig boksen igjen, men jeg lurer på hva som hadde skjedd hvis han ikke hadde gjort det. Dagen etter mistet han nemlig den ?nye yndligns-t-skjorta? si, og han freaka helt ut. Han sa at han skulle parkere bilen sin foran utkjørselen slik at ingen kunne fortalte hostellet før den var kommet til rette igjen. Herrejesus altså, ta deg sammen mann. Ja, han fant den igjen, men kom igjen da. Man kan jo ikke gjøre sånn. Sketchy! Det hadde også skjedd litt på rommet til gutta i løpet av natta også. Den ene mannen som sov på rommet dems hadde begynt og tisse i senga midt på natta før han andre fikk han til å gå på do. Og dette er middelaldrige menn vi snakker om altså. Æsj æsj æsj.

 

Det tok ikke lang tid før vi var ute av det hostellet for å si det sånn. Og forresten, det som hadde vært i den svarte lille boksen var marijuana. Æsj, hater dop.

 

Vi kom oss i bilene rimelig fort og hentet Katie og Gabi før vi dro til et Farmersmarket (skikkelig dårlig) og deretter til Slope Point. Slope Point er det sørligste området på New Zealand?s fastland. Så vi måtte jo selvfølgelig besøke det. Og det var gøy det! Jeg var i den andre bilen da, altså bilen til Tim, Patrick, Becca og Kyla. Hadde det faktisk veldig gøy der, siden jeg slapp og sitte på gulvet og være ?awkward? i midten av alle. På Slope Point klatret jeg på skiltet de hadde der og noe skar seg i ryggen min og jeg hadde skikkelig vondt resten av dagen. Det var ikke behagelig i det hele tatt. Det stoppet meg derimot ikke fra å løpe etter sauer. Er man i New Zealand, så må man gjøre det. Man er bare nødt til det.

 


Et tappert forsøk på å klatre på skiltet! Det likte ikke ryggen min nei....

 

Deretter var det rett tilbake til Dunedin. Siden jeg hadde så vondt og Kyla og Becca måtte hjem til lekser, hadde Patrick et veddemål med Tim om å komme til Dunedin klokka 16.15. Hvis han klarte det skulle Patrick kjøpe pomfri til han. Hvis han ikke klarte det, måtte Tim spytte ut penger. Og Tim klarte det? akkurat ikke. Han kom til stedet vi hadde avtalt klokka 16.16. Skikkelig uheldig. Huff. Men poenget var uansett å komme fort hjem, og det gjorde vi! Deretter dro jeg, Tim og Jackie ut til Sandfly bay for å se på pingviner. Der ble vi møtt av en Asian invasion, og dessverre ingen pingviner. De asiaterne altså, haha. Det ble også mørkt rimelig fort, og å finne fram i mørket på en strand langt unna all sivilisasjon var ikke lett. Spesielt ikke når vi bare hadde en liten lommelykt på en simpel mobil. Men vi kom oss da tilbake. Tilbake i Dunedin igjen møtte jeg opp med Katie og Gabi så de fikk kjøpt seg burgere på Velvet Burger (beste burgerstedet i verden. Det slår selveste Fergburger i Queenstown). For å spare penger spiste jeg middag hjemme laget av min kjære kiwihost Paul. Mmm, nachos. Herlig altså. Ikke like god som jeg lager da. Ahhh, det gleder jeg meg til å lage igjen. Nora, når jeg kommer hjem skal vi ha nachos og filmkveld, just sayin. Vi leide også film, men jeg fulgte ikke med i det hele tatt. Husker ikke engang hva den heter.

 

På mandag var det opp og hopp klokka 9. Jeg måtte skrive ut og levere inn stilen min, før vi gikk og spiste frokost på Angus Dessert før vi tuslet bort til the Cadbury Factory. Hoho, sjokoladefabrikk midt i byen sier du? Ja, sier jeg. Jeg måtte jo besøke den før eller siden. Jeg mener, hallo, den er jo i Dunedin. Må jo gjøre alt Dunedin har og tilby. Mangler bare the Speights Brewery  (altså et bryggeri for øl) nå. Må vel komme meg dit også. Gratis øl. Yes (selv om jeg ikke liker det spesielt mye). The Cadbury Factory var gøy å ha vært på. Betalte bare $10, og med all den gratis sjokoladen jeg fikk var det definitivt verdt det. Etter det gikk vi til the Octagon, altså sentrum i byen, og jeg viste dem litt rundt der, før vi fikk til den botaniske hagen og så til et bilutleiested. Katie og Gabi skulle nemlig til Queenstown.

 

Tirsdag kom de tilbake fra Q. Jeg endte opp med å gå ut med flattien min Dan (fra Canada), og Dan, Lucy og Jan (andre folk fra complekset). Vi gikk til the Baaa, stamstedet. Hadde det veldig hyggelig, og jeg møtte flere av Dan sine venner (to av dem var norske. Endelig kunne jeg snakke litt norsk igjen. Det er skikkelig rart og ikke snakke norsk i det hele tatt, bortsett fra når jeg skyper med folk hjemme). Hadde en veldig koselig kveld. Kom ikke hjem så altfor seint heller, noe som var en suksess med tanke på at jeg skulle ha en lang dag fylt med kjemi, woho. Elsker det faget. Not. Det eneste som er positivt med det er at jeg har Nick i klassen så jeg har noen å jobbe sammen med. Etter Katie og Gabi dro til flyplassen var det bare å gjøre seg klar for en helvettes uke. Nest siste uka med forelesninger. Go.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits