At the bottom of the pool.

For to uker siden begynte jeg og Kellypå dykkekurs. Vi hadde ingen aning hva vi gikk med på, men vi visste at vi måtte bli ferdige innen den uka. Så da var det bare å hoppr i det, bokstavelig talt! Vi begynte tirsdag 27. mars, og tirsdag til fredag var det fire timer i basseng hver dag. Rett etter skolen, altså fra 6 og helt til 10 var vi i bassenget. Det var skikkelig rart i begynnelsen. Jeg mener, jeg satt på bunnen av bassenget i mer enn 30 sekunder (som tilsvarer tiden jeg kan holde pusten sier vi) uten å ha problemer. Hvor kult er ikke det? Det er en merkelig følelse å se opp og du ser vann og ikke himmel. Jeg ble fort vandt til det da, og etterhvert føltes det så naturlig som å gå på land.

Vi gjorde masse øvelser både på land og i vann. Jeg klarte det meste rimelig lett med en gang, men noen ting var litt vanskeligere, det må sies. Men det er vel som å kjøre: øvelse gjør mester, right? Man lærer tross alt ikke før man er på egenhånd.

Helga etter var det tid for fire dykketurer over to dager (lørdag og søndag altså). Vi møtte opp på dykkesenteret tidlig lørdag morgen, klar for å dykke på ordentlig. Endelig. Vannet var kaldt. Vi måtte gå på masse steiner (som de som kjenner meg vet at jeg hater). Jeg var trøtt. Jeg hadde nok gledelig valgt og ligge i senga istedenfor å dra og dykke, men det var verdt det altså. Etter vi hadde gjort noen øvelser begynte vi og dykke på ordentlig. Vi svømte rundt i en stund bare for å se oss litt rundt. Det var en helt herlig følelse å være under vann. Det føltes så utrolig bra, og jeg hadde bare lyst til å smile. Stedene vi var på var ikke noe spesielle, men det var gøy å bare gjøre det uansett. På søndag så jeg to pingviner (blue penguins) før vi gikk under vann. Kan det bli bedre eller? 

Dette er derimot ikke de eneste gangene jeg har dykket i det siste derimot. Følg med i neste innlegg...

 

 
Jaja. På siden er fint det.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits